På elsykkel i Hausdalen

Jeg er ikke et vanedyr. Trenger jevnlige forandringer. Å sykle den samme ruten ofte, blir for meg kjedelig. Heldigvis kan jeg ta sykkelen på bilen og søke nye turområder. Har googlet en del etter nye ruter og lest litt om den gamle militærvegen gjennom Hausdalen. Ble veldig nysgjerrig på denne ruten. Tidligere har jeg gått opp fra Hausdalen til Torofjellet med fulldemperen og syklet ned igjen, så delvis kjent i området. Militærvegen går videre i en annen retning og fortsetter langt innover.

Her om dagen syklet jeg en 5 milstur til Hausdalen og videre oppover Brekkedalen for å utforske litt på elsykkelen. Det ble etter hvert ganske mørkt, så snudde før målet som var Stora Brekkevatnet. Allerede da planla jeg en ny tur dit, men innså at jeg måtte ta sykkelen på bilen og kjøre til Hausdalen. Forrige tur ble litt for lang. Jeg sleit med formen i flere dager etterpå. Måtte si nei til en bursdagsfeiring pga dette, men det varer heldigvis ikke like lenge som før. Søndag var jeg på beina igjen. Pakket sekken og dro av gårde. Parkerte på parkeringsplassen innerst i Hausdalen, like etter snuplassen. Kartet under viser ruten jeg syklet.

Sykkelturen starter ved bommen. Må løfte sykkelen over. Så går turen over broen på variert grusvei. Ca 5km til Stora Brekkevatnet. Tidvis ganske bratte bakker. Men hva gjør vel det når man har elsykkel.

















Stort sett fin grusvei med noen få unntak av steinete partier. Går som en drøm på fatbike, men går veldig greit på en vanlig terrengsykkel og. Terrengsykkelrittet Rett vest, har brukt denne løypen, så hardtail er mer enn godt nok.


















Flott med høstfarger i fjellet og sykkelen matcher naturen


















Tross høststorm, var det stort sett opplett. Bildet under viser deler av den steinete veien. Noen steder var det mye mer steinete, men det er ingen problem for en fatbike.


















Skuer i retning Samnanger. Denne militærvegen går videre ned til Trengereidfjorden. Har lest om noen som syklet denne veien helt til Voss. Det er imponerende! Ønsker du å lese om den turen, kan du klikke her og her


















Stora Brekkevatnet. Spennende i fjellet når det blåser opp til storm. Man vet aldri om det kommer styrtregn eller annen værutfordring. Hausdalen er den plassen med mest nedbør i Bergen, skal vi tro de som er kjent i området. Utrolig nok var det opplett på denne turen. Kun et par dråper som fort blåste forbi.



Holdt nesten på å glemme at jeg hadde primus med meg. Gamblet på selvantenning. Fyrstikkene lå igjen på kjøkkendisken. Hadde gledet meg til en kopp kaffe og rastepause i den vakre naturen. Var vanskelig å finne ly nok til at selvantenning fungerte. Vet ikke helt om fyrstikkene hadde hjulpet så mye heller. En banan og vann var greit nok.



Lettere å sykle over elven enn å komme seg over broen på to hjul. Det er høyt opp til broen. Sikkert pga elven som kan bli ganske høy. Var lite vann i elven nå. Takket være den flotte høstvarmen vi har hatt.





Turen opp Hausdalsvegen og inn Brekkedalen, er en flott tur både til fots og sykkel. Fra Fana Stadion er det ca 30km en vei. Kan fint taes som en dags tur, eller kjøre til Kaland/Osvegen og sykle der ifra, som blir ca 15km en vei. Forrigeturen min ble på 50km tur/retur, men da var jeg ikke helt opp.
Bildet under er fra forrige tur. Da var det vindstille, sommertemperatur og solnedgang. Ser sollyset passerer toppen på Søre Gullfjelltoppen.

Mørket kom før jeg rakk hjem. Heldigvis hadde jeg en kraftig lykt med. Måtte stoppe ved Kalandsvannet og nyte øyeblikket. Sydensteming!

En tur jeg kommer til å ta flere ganger. Her var mer enn en grusvei å utforske. Neste gang skal jeg ha fulladet batteri. Hadde ca 40% igjen da turen startet, så turde ikke utforske mer enn ruten som var planlagt. Gikk med litt strøm opp alle de bratte bakkene. Imponert over rekkevidden på batteriet. Holder godt 100km på en lading ved blandet kjøring. På eco-mode vil den holde enda lenger. Like bra som en elbil, bare trim og naturopplevelser er mye bedre. For ja, man får faktisk trim på en elsykkel og. Tro det eller ei. Ble ganske overrasket jeg og.

C61219E7-A8DD-4A4D-92B7BB2BC98E85C7-09F0488C-5DE7-4F62-AF9506D15756E2CE

Arnanipa på sykkel

Hørt så mye flott om Arnanipa (456 moh) at nå måtte turen prøves. Til tross for en sommer med mye ustabilt vær, fikk vi full klaff på testdagen. Turen stod til forventnigen. Eller, hadde egentlig ingen forventninger, bare håp om mye artig sykling. Det ble det!

Kaja som eg har syklet med en gang før, hadde fri. Vi la ut på nok en tur ingen av oss hadde syklet eller gått før.
Vi Kjørte via Nesttun til Arnatveit. Tok av til høyre ved Kiwi i Stølsveien og fulgte veien videre til vi hadde en større lekeplass/barnehage på venstre hånd. Parkerte langs veien på høyre hånd, rett ved innkjørsel til grusveien som fører til en parkeringsplass. Hvorfor ikke parkere på parkeringsplassen? Jo, fordi bakken opp til parkeringen var i ekstremt dårlig stand. Store groper og steiner som stikker opp. Min bil har lavt understell.
Noen tar toget til Arna og sykler opp Stølsveien i andre enden. Da får du stien på venstre side slik bildet under viser. Der står skiltet Reppardalen. Vi ble litt usikre. Hadde ventet å finne skilt med Arnanipa, men turbeskrivelsen i boka Stisykling i Norge, forklarer starten på stien i dette område. Så vi tok sjansen...

På grusveien etter parkeringsplassen, ved et infoskilt, går veien i 2 retninger. Ta høyre!
Synes det var litt dårlig med markering/skilting. Lurte flere ganger på om vi var på rett vei, men hadde lest vi skulle ta av til venstre ved tregrensa. Og det stemte. Etter ca 3km på en grusvei med noen bratte stigninger og gjennom noen grinder, kom vi til tregrensa. Her stod skilt til Arnanipa (Ådnanipa som kartet sier) til venstre over en trebro. Der i fra var noe klatring og bæring av sykkel. Tungt, men verdt det. Ikke lange biten med klatring, så kom utsikten og smilet fram. Alt slit opp blir glemt.

En del berg og høyfjellsfølelse. Vi Fulgte veien videre til venstre som førte oss til topppunktet og en fantastisk utsikt over Indre Arna og Arnavågen. Her tok vi en matpause og funderte på hvilken retning vi skulle sykle ned igjen. Virket usannsynlig med samme veien ned som opp. Da hadde eg i så fall blitt skuffet.

Vi fikk mye oppmerksomhet av voksne menn som muligens var litt misunnelig på oss og en smule imponert over 2 jenter/damer som skulle sykle ned igjen. Vi ante jo heller ikke hva vi hadde i vente. En titt på youtube video, så konkluderte vi med at turen ned igjen gikk i motsatt retning. Altså videre ned til høyre i fra den retningen vi kom ifra.

En liten fotostopp og nyte utsikten. Bildet over viser broen over til Osterøy.

Var ikke lange biten ned før vi skjønte at det ble en artig tur. Noen utfordrende kneiker, ga et kick med adrenalin. Meget artig tur. Gliset satt på hele veien ned. Bortsett fra når konsentrasjonsnivået var høyt.

Takk til Kaja som fikk fram den bratte følelsen. For her var en smule bratt. Her var god blanding av flyt og tekniske partier. Akkurat slik eg liker det. Fikk bryne oss på noen bratte kneiker. Var helt rått!

Kaja in action. Vi var veldig enige om at dette var den mest digg og kjekkeste turen vi har syklet til nå. I Bergen vel og merke.

Ble noen stopp underveis. Ofte gikk stien i 2 retninger. Vi valgte å holde høyre sti hele veien ned. Bortsett fra helt på slutten, da tok vi venstre. Der var nysådd i stien til høyre. Det må respekteres og taes hennsyn til.
Det ble og noen stopp for å ta inn hele herligheten. Kjenne på opplevelsen og hvor digg det var.
Turen endte ned i Åsheimsveien. Der ifra var det kort vei tilbake til bilen i Stølsveien.

Ca 5km opp og 5 km ned. Mye sykling. Hele turen kan sykles i ett. Det gjorde ikke vi. Første gangen og av og til ble det noen dårlige retningsvalg. Men neste gang...for her blir nok en neste gang. En tur som absolutt blir syklet mange ganger.
En fin bikeadventure-dag.

Olahansen - min første topptur på ski

Endelig en topptur med nye ski. Siden vi gikk alene, var Olahans fjellet (Jølster) anbefalt. Lett å finne fram. Alltid spor å følge. Og det var det.
Kjørte til Dvergsdalen. Der var en liten parkeringslomme. Tråkket inn i bindingene og gikk i det opptråkka sporet.
Må bare nevne at det var ikke så enkelt å finne fram til startpunktet. Vi kom fra retning Førde, tok av til høyre rett før Jølstravatnet ved Vassenden og kjørte ca 14km og tok så av til høyre igjen, der det var skiltet Dvergsdalen. Fulgte veien videre opp et stykke og tok så andre avkjørsel til venstre. Der var ingen skilt. Kjører du litt for langt, ender du inn på et gårdsbruk. Det gjorde vi. Når vi kom inn på rett vei, kjørte vi et godt stykke uten særlig stigning innover. Ingen anelse om hvor vi skulle stoppe. Antok det var den eneste lille lommen med 5-6 biler parkert, og det var det. Fant skispor bak bilene og sett noen skifolk tråkke seg opp igjennom. Det måtte føre til Olahansen.
Noen venner hadde forklart veien, så det hjalp. Vi visste at skisporet delte seg noen hundre meter etter broen over elva. Der tok vi til høyre. Rett fram fører til Myklebuststøylen. En kan gå den veien og. En annen turbeskrivelse via støylen her.

Sporene vi fulgte endte beint opp. Ganske bratt. Fikk raskt utsikt bak oss. Bildet under viser Dvergsdalen og så vidt Jølstravatnet.

Spente på om sporene tar oss i riktig retning. Synes de hadde valgt litt vel bratt løsning...kremt. Genialt med randonee bindinger. Løfter opp noen helstøtter, så slipper føttene helt ned til skien igjen. Praktisk i bratta.

Nødvendige små pauser underveis. Var spent på hvor langt eg ville nå. Holdt derfor ganske rolig tempo. Ville nå lengst mulig og helst til topps.

Ronja fikk bli med. Kledd i supermanndrakten sin...hehe. Ikke spesielt glad i å få den på, men er til hennes eget beste. For å unngå store mengder snøballer i pelsen. I dag var snøen ganske hard så det ville ikke vært et problem.

Dette var gøy! Nærmer oss Olahansen. Tror vi.

Flott i fjellet, men dessverre ingen pudder i dag. Hardt underlag. Ingen problem med feller. Går som en drøm. Ned igjen kan bli spennende.

Tursjokolade gjør susen.

 

Jippi! 1162 m.o.h - Olahans fjellet også kaldt Olahansen. Emosjonelt øyeblikk. Dette har eg drømt om i mange år. Veien tilbake til en verdig og fungerende hverdag, har vært lang og smertefull. Lykkerus! Alt er mulig - det umulige tar bare litt lenger tid. Små delmål i rolig tempo har vært min vei. Fortsatt et stykke igjen. Godt fornøyd slik tilværelsen er nå. 

Høydeprofilen stemmer ikke helt. Gps signalet datt ut litt i starten. Var ganske bratt der vi gikk opp, men ikke 100% rett opp

Vi brukte 3t opp, inkludert pauser. De sprekeste går på ca. 2t. Turen ned igjen tok ca 1t. Vi tok det med ro ned igjen og. Hardt underlag, slitne bein og ukjent fjell. Måtte vente på Ronja for en gang skyld. Vanskelig å gå ned på skare. Tror hun og var sliten - gamle firbeinte dama vår. 

I dag må være min lykkedag...tabbet meg skikkelig på toppen. På tilbakeveien lot eg være å låse skoen fast i bindingen, siden underlaget var så isete på toppen. Plutselig sklir eg litt, kommer i ubalanse og faller ned på siden. Eg glemte å løfte opp bindingen framme. Ene skien faller av. Den sklir raskt nedover i motsatt retning av det vi skal. Arvid setter av gårde i full fart på skiene, etter skien min. Eg ser skrekksenariet - goodbye ski og Arvid utfor et stup...eg roper - NEEEEI! Heldigvis sakker han farten og stopper. Mirakuløst fikk skien en sprett i luften og lander stående i den til dels harde snøen, rett før stupet. Arvid får tak i skien min og eg puster lettet ut. At det går an! Skikkelig nybegynner-tabbe, men for en lettelse. ;))) Mulig å ha sånn flaks? Både ski og mann i god behold. Puh!

Nå skal eg ha en god hvilepause. I mens kan eg fundere på hvor neste tur skal gå. Gleder meg allerede.

Bildene er tatt med Canon G1x mark3. Helt greit kamera. Litt treig autofokus og litt for stort til å i lommen. Ellers bra kamera.

Vinterstemning og Lee big stopper

Kjempe flott vinterstemning om dagene. Snøen glitrer.
Tross kulden, må vi ut i frisk luft. Bikkja setter pris på det i alle fall. Kamera og Lee big stopper filter ble selvsagt med i sekken. Frost, rennende vann og lang lukkertid blir smekre bilder.

Det var jammen kaldt på fingrene...brrrrrr. Vottene måtte av mens eg rigget til kameravinkel, stilte fokus og satte på filteret. Mer skulle det ikke til. Måtte passe på så eg ikke sklei ned i elva. Is under snølaget. Sendte Arvid ned først for å sjekke om det var trygg plassering. :)

Kamera på stativ og fjernkontroll for å unngå vibrasjoner. Stilte inn og låste fokus før filter ble satt på. Eksponeringene er f11, 30sek, iso 100 og +1 overeksponering.

Fortsatt God Jul!

Black and white utfordring på facebook og instagram

Svart/hvit bilder er egentlig råkult. Et kjedelig fargebilde kan bli ganske stilig i s/h. Egentlig ikke tenkt så mye over det før eg ble utfordret på facebook til å poste et s/h bildet hver dag i 5 dager. Så kom samme utfordring av en helt ukjent på instagram, som hadde sett og likte mitt galleri.
Dette ga mer smak. Koffor har eg ikke laget mer s/h bilder før? Noe eg kommer til å publiserer mer av frammover ;)

Det startet med dette bildet. Et bildet eg tok i 2012.

Og så videre...bildet under er fra Steiestølen, der vi har hytte.

Hoddevik, norsk perle...fra i sommer (bildet under).

Sau på beita på Vestkapp. Også fra i sommer. Den turen kan du lese mer om her.

De neste bildene er fra øyen Solund. En øy-kommune i Sogn og fjordane. Absolutt verdt et besøk.

 

Dette er bilder eg egentlig hadde lagt vekk og ikke brydd meg mer med. Nå har de fått nyt liv svart/hvitt-verden.