I hele sommer har eg tenkt at stisykkelfestival er noe eg vil være med på. Vært veldig usikker på om formen var klar for det. Vil jo nødigst bli slått ut av en ny utmattelse, nå som eg har kommet så langt. Har vært flink å porsjonere kreftene og testet formen i løpet av sommeren. Nå passet det fint med en festivalavslutning på sommeren.
Valget ble
Folven sykkelfestival i Stryn(29-31august). Ikke så langt å reise. Egentlig skulle eg dra alene, mens Arvid var på Birken. Anne-Tove, Marion og Brit Siv heiv seg med, og det er eg veldig glad for.
Når vi kom til Folven camping, ble vi møtt av en hyggelig mann. Fikk tildelt en hytte som vi måtte dele med en som het Jonas. Jonas var veldig lykkelig og gledet seg til å dele hytte med 4 damer. Totalt var det ca. 30 deltakere på festivalen. Av de var det 5 damer.
Vi var spent på nivået vårt, i forhold til disse som virket erfarne alle sammen. Vi har nett startet med slik sykling og er vel i grunnen på et nybegynner nivå.
For oss som kom fredags kveld, var det mingling i baren og informasjon om helgas turer, samt hvilket nivå og valg vi burde ta. Eg hadde lest om Himalayastien og var veldig nysgjerrig og klar for den. Ble litt skuffet når eg hørte det var en svart løype. For eksperter. Kunne nok ikke kalle oss for eksperter, så det ble ingen Himalayasti. Erdalsbreen, som var fra middels til krevende sti, viste seg å bli et vel så godt valg.
Sykkeldag 1, 5timer - Erdalsbreen:
Lørdagsmorgen var det en spent gjeng til frokost. Spent på hva som ventet oss. Hvilken type sti? Hvor krevende? Mye likt det vi har syklet før, eller tøffere? 10 stk påmeldt til Erdalsbreen. Vi fylte opp bilene og kjørte til Erdalen. Startet med traktorvei et lite stykke, for så å bli en god blanding av berg og steinete parti, som kalles crux på sykkelspråket. Jammen klarte eg å tippe over styret helt i starten pga en tullete justering av foten i fart. Det gikk bra!
Her på bildet under, Marion på vei opp.
Bildet under, Anne-Tove på vei opp. Berg med mye spor. Må bare si at turen ned igjen her var utrolig gøy. Kunne holde høy fart og kjenne sykkelen leke seg gjennom det sporete berget, mens bakhjulet slenger litt her og der. Her susa eg forbi en kar ned igjen. Det var moro!
Små pauser underveis. Tungt å dra sykkelen med seg til fjells. Litt pauser gjør godt. Sosialt er det og.
Sniker seg inn noen pauser når utstyr ikke er helt som det skal.
TommyMultisport hadde ødelagt sykkelen sin rett før festivalen. Her på turen fikk han låne demosykkel av Bikeonnet. En DaBomb sykkel. Sete trengte litt justeringer for å passe Tommy. Halvard gir en hjelpende hand ;)
Koser oss på tur. Kroppen fylles med endorfiner og snev av adrenalin. Underveis ble vi overrasket over det tøffe terrenget. Så tøff sti har vi ikke syklet før. Ser for oss mange gå-partier ned igjen...
Bildet under, Anders Baatz, sykkelguruen fra Bikeonnet (DaBomb sykler), tar en wheelie inn mot Vetledalsseter.
Matpause på Vetledalsseter. For en idyll!
Det var langt til Erdalsbreen...eg måtte krype til korset og ta meg en "powernap" her (bildet under), mens de andre gikk videre. Ca 5.5km med sykkelen oppover i terrenget, og kroppen min var helt tom. Totalt var det ca 7km en vei. Ikke langt igjen, tenker du, men det er hardt å gå med sykkel. Kroppen min er ikke pigg nok enda til å ta seg helt ut. Eg kjenner godt signalene nå. Vet når nok er nok.
Eg visste at dette kunne skje og var forberedt på det. Helt greit. Eg hadde ingen problem med å måtte sitte igjen, mens de andre gikk. Seier i seg selv, for min del, å ha nådd så langt. Lengste turen eg har vært med på de siste 3 årene. En ny matpause og "powernap" var nødvendig. "Fit for fight", når de andre kom tilbake.
Nydelig utsikt og natur. Kunne campet lenge her.
Anne-Tove lånte med seg kamera til topps. De var nok ikke så langt unna. Fikk mange tilbud om å bære sykkelen for meg, men eg trengte en lengre pause og fornøyd med det valget eg tok.
Vi er heldig som bor i Norge. Fantastisk flott natur.
Anne-Tove på vei ned igjen. Smilet blir breiere og breiere.Yooohoooo!
Bildet under, meg i farta. Var ganske fornøyd med sykkelen på denne turen. 29" dekka tok meg trygt ned. Hele sykkelen fikk vist hva den duger til...og ikke minst meg selv fikk løftet ferdighetene mine et hakk høyere. Ubeskrivelig moro. Vilt, vakkert og rått! Naturen her i Erdalen er helt fantastisk. Flott å ta som fottur og.
Konsentrasjon på høyt plan! Et vanskelig parti. Må sies at noen gikk. Var brattere og mer steinete enn det bildet viser. Farten er din venn. Slipp bremsene og sykkelen jobber seg gjennom terrenget. Men ikke glem å løfte blikket. Finne sporvalg er en fordel ;)
Det ble litt hyl og gledesrus på oss damer når vi kom oss helskinnet ned de tøffe crux-partiene. Tommy ville kalle den ene bakken for Hylelia etter oss damer. Det sier vel sitt...latter :)
Punktering...kjedelig, men slikt skjer. Det er mye store steiner som sneies og da blir det noen ganger rift i dekket. Ekstra slange i sekken må en ha.
Anders Baatz og Halvard Avdem i fin form. Tålmodige turkompiser og guide.
Ja ja, ber han ta et bildet av damene og hva skjer så??? TommyMultisport - en artig kar det!
Girlpower! Så fornøyde damer! Syklet sitt tøffeste terreng og mestret de mange crux-partiene vi trodde var umulig. Eg var i alle fall ganske "høyt oppe", full av adrenalin etter denne turen. Begge knærne hadde krampe på innsiden, mot slutten, men det var ingen grunn til å gi seg. Mer moro enn dette har eg ikke vært med på, på lang, lang tid.
Tilbake på Folven camping ventet litt grillmat. Slitne kropper trenger påfyll i påvente av middag. Vasket syklene for så å være med i Bunnyhopp-konkurransen, visning på storskjerm fra dagens turer, Erdalsbreen og Himalayastien. Kvelden avsluttet med boblejakkedisko.
Sykkeldag 2, 4-5t - Gryta:
Siste festivaldag. Valget stod mellom shuttling opp og sykle ned stier i området Stryn sentrum, eller fjelltoppen Gryta. Vi 4 valgte Gryta, sammen med Tommy, Halvard og Jonas. Vi fylte noen biler og kjørte opp til Stryn skisenter. Starten var hinnsides bratt. Strekte godt i leggene etter gårsdagens. Trøtte bein, så det gikk i snigle-tempo.
Heldigvis ikke så langt parti før det blir slakkere.
Litt kortere tur enn Erdalsbreen. Vi parkerte noen biler i Stryn sentrum og kjørte opp med syklene til skisenteret, slik ble turen ned igjen lengre. Mest mulig sykling ned.
Gjengen på vei til topps. Ganske spesiell følelse å ha sykkel med seg høyt opp i fjellet.
Bildet under, Halvard på kanten, ned fra Gryta. Idyll! Vilt og vakkert!
Halvard og Jonas i farta...
Brit Siv i farta...
Marion i farta...
Anne-Tove i farta...
And the king himself... TommyMultisport ...braaaap!
Ved skitrekket tok vi en avstikker gjennom skogen og ned til Stryn sentrum. Flytsti men noen crux-parti. Ikke fult så vanskelige som på Erdalsbreen. Her var mer flyt og større fart. Terrenget endret seg fort fra bar sti til røtter og crux. Må være konsentrert hele tiden. Lese terrenget. Det var ikke bare lett når en er helt gåen i armer og bein.
Guide-gutta i fin driv ned trappe-partiet.
Godt ned i stien endte eg rett i gjørma, med hode først. Dumpet ned i
et hull med framhjulet. Såg den ikke komme...ble kasta over styre og landet rett i gjørma. Halvard og Jonas står og ler. Eg og
ler. Så spør de om det går bra? Eg blir liggende ned i gjørma og svarer: Ja, det går bra, men eg er for sliten
til å klare å reise meg. Eg må ha hjelp til å få vekk sykkelen. Den ligger over meg...godt det var myk landing ;)
Herre min hatt så sliten eg var etter en helg med 2 dagers fjellsykling. Når eg kom hjem søndag kveld, var eg så sliten at eg var kvalm. Men det var verdt det. Ga seg heldigvis fort.
Nå ser beina mine ut som et kart. Dette er bare 2 av mange. Heldigvis er sommersesongen over ;)
Takk for turen jenter! Gleder meg til neste tur :D
Har du aldri vært på stisykkelfestival, bør det prøves, om du er glad i å sykle. Birken blir pinglete, føles slik der og da, sammenlignet med slik stisykling som denne helgen. Du trenger heller ikke stresse med å trene deg til toppform for å bli raskere enn naboen din. På stisykkelfestival, er alle med og man går opp i det tempo som de i dårligst form kan holde. Veldig sosialt og kjekt.
Folven sykkelfestival, vi sees igjen neste år.
