Kaja som eg har syklet med en gang før, hadde fri. Vi la ut på nok en tur ingen av oss hadde syklet eller gått før.
Vi Kjørte via Nesttun til Arnatveit. Tok av til høyre ved Kiwi i Stølsveien og fulgte veien videre til vi hadde en større lekeplass/barnehage på venstre hånd. Parkerte langs veien på høyre hånd, rett ved innkjørsel til grusveien som fører til en parkeringsplass. Hvorfor ikke parkere på parkeringsplassen? Jo, fordi bakken opp til parkeringen var i ekstremt dårlig stand. Store groper og steiner som stikker opp. Min bil har lavt understell.
Noen tar toget til Arna og sykler opp Stølsveien i andre enden. Da får du stien på venstre side slik bildet under viser. Der står skiltet Reppardalen. Vi ble litt usikre. Hadde ventet å finne skilt med Arnanipa, men turbeskrivelsen i boka Stisykling i Norge, forklarer starten på stien i dette område. Så vi tok sjansen...
På grusveien etter parkeringsplassen, ved et infoskilt, går veien i 2 retninger. Ta høyre!
Synes det var litt dårlig med markering/skilting. Lurte flere ganger på om vi var på rett vei, men hadde lest vi skulle ta av til venstre ved tregrensa. Og det stemte. Etter ca 3km på en grusvei med noen bratte stigninger og gjennom noen grinder, kom vi til tregrensa. Her stod skilt til Arnanipa (Ådnanipa som kartet sier) til venstre over en trebro. Der i fra var noe klatring og bæring av sykkel. Tungt, men verdt det. Ikke lange biten med klatring, så kom utsikten og smilet fram. Alt slit opp blir glemt.
Vi fikk mye oppmerksomhet av voksne menn som muligens var litt misunnelig på oss og en smule imponert over 2 jenter/damer som skulle sykle ned igjen. Vi ante jo heller ikke hva vi hadde i vente. En titt på youtube video, så konkluderte vi med at turen ned igjen gikk i motsatt retning. Altså videre ned til høyre i fra den retningen vi kom ifra.
En liten fotostopp og nyte utsikten. Bildet over viser broen over til Osterøy.
Var ikke lange biten ned før vi skjønte at det ble en artig tur. Noen utfordrende kneiker, ga et kick med adrenalin. Meget artig tur. Gliset satt på hele veien ned. Bortsett fra når konsentrasjonsnivået var høyt.
Takk til Kaja som fikk fram den bratte følelsen. For her var en smule bratt. Her var god blanding av flyt og tekniske partier. Akkurat slik eg liker det. Fikk bryne oss på noen bratte kneiker. Var helt rått!
Kaja in action. Vi var veldig enige om at dette var den mest digg og kjekkeste turen vi har syklet til nå. I Bergen vel og merke.
Ble noen stopp underveis. Ofte gikk stien i 2 retninger. Vi valgte å holde høyre sti hele veien ned. Bortsett fra helt på slutten, da tok vi venstre. Der var nysådd i stien til høyre. Det må respekteres og taes hennsyn til.
Det ble og noen stopp for å ta inn hele herligheten. Kjenne på opplevelsen og hvor digg det var.
Turen endte ned i Åsheimsveien. Der ifra var det kort vei tilbake til bilen i Stølsveien.
Ca 5km opp og 5 km ned. Mye sykling. Hele turen kan sykles i ett. Det gjorde ikke vi. Første gangen og av og til ble det noen dårlige retningsvalg. Men neste gang...for her blir nok en neste gang. En tur som absolutt blir syklet mange ganger.
En fin bikeadventure-dag.
