søndag 11. mai 2014

Guidet stisykling i Kaupanger

Eg ville ha en annerledes markering av min 40års dag. Å feire med fest, er ikke helt i min gate. Siden eg elsker å sykle i terrenget, måtte det bli en jentetur på guidet stitur. Forhåpentlig en gøy opplevelse, og et lite håp om mer smak og selskap på mine sykkelturer i terrenget ellers.
Eg hadde lest at Sogndal hadde hatt stisykkelfestival i fjor. Tok en tlf og forhørte meg. Knut Myking fra Hillbilly MTB tok saken. En veldig hyggelig kar. Vi holdt god kontakt og planla alt etter mitt ønske, med gode tips fra Knut. Resultatet ble helt rått! En opplevelse vi seint vil glemme!

I går, 10 mai var dagen endelig der. Linda, Anne Tove, Hege og meg på guidet stisykkeltur i Kaupanger. Min mann, Arvid, fikk og æren av å bli med oss damer. Vi kjørte fra Dale kl 0830. Heldige med været og turen inn var kjempe fin. Mange flotte motiv, men vi hadde ikke tid å stoppe for fotografering.
Møtte "guttaboys" i Kaupanger kl 11 og hilste litt på hverandre, klargjorde oss for en liten oppvarmingstur på Dalåker. Syklet ca 1km opp i terrenget, for så å teste en kort sti ned igjen. Lett tigjenngelig og god framkommelighet.
Første inntrykket ble veldig bra. Min første kommentar ble: "Wow! Det var dødsgøy! Sånne stier har vi ikke i Dale." Full av adrenalin og endorfiner og klar for neste tur. Syklene ble festet på henger og shuttlet oss opp til Flyplasstien. En spent gjeng som lurer på hvordan neste tur blir.



 Nyvasket og smurt sykkel. Klar for moro i terrenget...

En spent gjeng klar for nye utfordringer...og eg var vel så spent. Spent på om de kom til å ta helt skrekken. Min mann var litt skeptisk før vi dro. Eg tok han med på en test tur i ganske tøft terreng. Var vel ikke helt rette sjakktrekket...

Noen gåpartier hører med når man er i høyden med sykkel...Kaupangerholten, ca 420 høydemeter.

Korte pauser inn i mellom. Passe på at vi er samlet gjeng hele tiden og litt innformasjon mellom etappene.


Vår stisykkelguide i front med damene. Knut Myking fra Hillbilly MTB, egentlig fra Ål, men bor i Sogndal. 




Flott utsiktspunkt. Her møtte vi en turgåer som ikke likte syklister. Merkelig greie det med syklister. De er uønsket hvor enn det måtte være. Heldigvis ikke av alle. Finnes alltid noen med spesielle meninger som ikke er helt gjennomtenkte og kan heller ikke forsvares i forholdt til holdningene dems. Men han karen tror eg likte oss tilslutt. Bildet under tok han av oss i samlet flokk. Han var no artig, var han. Sammen med guidene våre, Andreas Køhn til venstre og Knut Myking til høyre.


Kartet under viser den korte turen i starten på Dalåker (lille løypen til høyre i bildet) og Kaupangerholten, ca 420 høydemeter.  (til venstre). Totalt 11.9km på sykkel, og ca 10 av de er nedover. Mye tyngre enn man tror. Full konsentrasjon og armer og bein jobber beinhardt mot alle slagene og hindringene underveis. Mange muskler i kroppen blir satt i sving. Mange blir overrasket over hvor tungt det er.


Etter endt tur fra Kaupangerholten, syklet vi forbi stavkirka og ned til Knaken kafe. En oppusset låve. De hadde egentlig stengt nå, men holdt åpent for oss for anledningen. En annen gjeng syklister skulle og spise lunsj der med oss.








En velfortjent pause og kroppen er klar for mat. Samtidig kjenner vi på opplevelsen. Latteren sitter lett. Alle er slitne, men i godt humør. Synes hele gjengen har vist stort mot og tatt utfordringene på strak arm. Blitt mer vågale og kjempe flinke.

Knaken var en veldig koselig plass. Laidback og stod helt i stil med syklister og turgåere. Perfekt plass å ta lunsj mellom sykkeløktene. Skulle du være i Kaupanger, anbefales å ta turen innom Knaken, om du er syklist eller ei. De holder åpent i sommersesongen.

Var godt med en hvil. "Kunne sovnet i løpet av 3 sek" sier Linda. Her kjenner vi på hvor tungt stisykling er tiltross for at det stort sett er nedover.






Men et par løyper gjenstår. Bare å finne fram mer energi. Nye utfordringer står for tur. Syklene fastmontert igjen og shuttlebilen tar oss til nye høyder. Denne gangen til Nedre Amla, på stien kalt Speiderhytta.






Speiderhytta, ikke så veldig lang, men bød på litt mer utfordringer. En natursti med quiz på vei opp til toppen. Der vi tok av på nedoversti, var det ganske smalt mellom trærne i starten. Liten avstand mellom trærne. Eg med mitt 740mm styre fikk meg en overraskelse,  men det blir fort mer plass mellom trærne. Og litt mer berg- og dalbane enn Kaupangerholten, om eg ikke husker feil.






Jomfrugjengen...vi var første gruppe ut til å teste et nyopprettet opplegg med guidet stisykkeltur i Kaupanger. Guidene har god erfaring fra et allerede godt etablert miljø i Hallingdal, men som no prøver å få til lignende i Sogndal/Kaupanger. Her er jo et eldorado for stisykling, så dette må jo bare fungere!


Ingen knall og fall. Noen nestenfall, men det teller ikke.Siste tur ble på Flyplasstien, ca 580 høydemeter. Den var lang! Og den var gøy! Lengste løypa, og enda mer utfordringer. Spesielt når man begynner å bli slitne i beina. Mer steiner og røtter, og bratte kneiker. Her var det bare å holde oppe farten, så triller sykkelen lettere over. Helt rått! Men krampa i leggene eller hvor det var...klarte ikke helt å kjenne etter hvor, men antydning til krampe var der...var bare å knipe seg fast til styret og opprettholdet konsentrasjonen.
Arvid og Linda testet fulldemper i siste løype. Og gjett hva de ønsker seg no?
Hardtail funker fint på stier, men fulldemper gir mer trygghetsfølelse og mykere kjøring. Og det merket eg som lå bak disse 2. Plutselig forsvant de nedover. Tok mange av utfordringene som de normalt ville gått forbi. De ble en smule hekta ja!


Kartet over vise de 2 siste løypene. Vi anser oss som nybegynnere. Har syklet i litt lett terreng, men lite nedover på stier gjennom skog og fjell. På vei til siste topp fikk vi høre at vi var i alle fall ingen nybegynnere! Helt tydelig at vi hadde syklet mye i terrenget. Kjekt å høre. Vi er vel bare litt ekstremt vågale. Etter denne turen var progresjonen ganske stor i alle fall og selvtillitten på topp. Nå tar vi alle topper med storm...tjihi...




"Fantastisk er ikke et beskrivende nok ord" sier Linda etter siste tur. Eg ble kjempe glad for at gjengen ikke vart skremt.  Utrolig slitne på slutten, men fy så gøy vi har hatt det. Var ikke lett å sovne i går. Ca 2mil nedoversykling. Full av adrenaling og følte kroppen plutselig tok noen svingmanøvrer der eg lå i sengen.

Teknikken sitter bedre. Selvtillitten er bedre. Tar brattere kneiker eg har styrt unna tidligere. Lærerikt og MEGASUPERKNALLFANTASTISK!

Kan absolutt anbefale en tur med Knut Myking i Sogndal/Kaupanger.  Ønsker du å se på løypekart, gå inn på siden her. 
Lese litt mer om stisykling i Kaupanger, se på siden her.

Første video klar - Flyplasstien - en lettere men artig og lang sti gjennom flere skogsparti.






Siste video er litt lang, men stien var lang og krevende. Flyplasstien heter den. Sykler i fra Haukåsen og ned til Eidsgrenda.Siste partiet har mye stein og røtter. Krevde god konsentrasjon når beina er godt slitne etter en hel dag på sykkel i skauen.



Neste tur ligger på lur...og kanskje blir det en tur tilbake på stisykkelfestival i Kaupanger 22 - 24 august ;)

søndag 4. mai 2014

Konfirmantfotografering del 2

Nå har eg fotografert en konfirmant i dress og en i bunad. Før fotograferingen fant sted, måtte eg ta en liten brainstorm for motiv av bunad kontra dress. Bakgrunn og motiv passer ikke alltid til alle. For meg var det viktig å tenke ut hva som ville passe best til hver type konfirmant og bekledning, og en liten ide om positur, men noen ganger blir ikke det du hadde tenkt, helt rett. For meg fungerer det best, slik det faller seg naturlig der og da.

Gard i Sunnfjordbunad. Her var vi inne i det som en gang var vaskehuset til Nikka Vonen. For å lyse opp konfirmanten inn i det mørke rommet, brukte eg en Nikon SB-910 blits montert på Lastolite ezybox 60x60.








Eg liker veldig godt herrebunad. Synes det er veldig stilig og Gard kledde godt sin Sunnfjordbunad.

Gratulerer med dagen!


lørdag 3. mai 2014

Konfirmantfotografering

Fått æren av å fotografere noen konfirmanter denne uken. Skal innrømme at eg har vært litt smånervøs før fotoshooten. Lenge siden eg har brukt utstyret og lenge siden eg har fotografert mennesker. Kjent litt på prestasjonsangsten i forkant...eg er ingen utdannet fotograf. Selvlært og lidenskapelig opptatt av foto... men så snart vi var i gang, var det bare veldig kjekt og det ga mersmak.


Hadde en artig shoot med konfirmanten Stian, i går. Vi var først innom badevika. Der blåste det godt, så det bød på utfordringer i forhold til utstyr, men heldigvis hadde eg Arvid med som assistent. Uten hans hjelp, hadde det blitt veldig vanskelig.




Etter badevika, kjørte vi bort på Steia. Eg liker så godt treverket og fargen på gamle vaskehuset til Nikka Vonen. Stian var rolig og tålmodig tross den kalde vinden.






I dag kom snøen, så vi var heldig med fotoshooten i går...

Stor takk til Hans Bjarne som lot meg låne nøkkel og Nikka Vonen sitt gamle vaskehus, og takk til Arvid som var til god hjelp som "skygge" i det harde sollyset ...hvor er, hvor er, hvor er skygge... :)