fredag 11. juli 2014

Surrealistisk konsertopplevelse i Vetvika

Egentlig skulle Marion, Brit Siv og eg på sykkeltur til Steinkorsen i Naustdal. Når eg står opp torsdags morning, tikker facebook meldingen inn. De hadde vært på puben i går og blitt tipset om en konsert i Vetvika.
Tupelo fra Dublin skulle innta en stille bukt på nordvestsiden av Bremanger. Noe som mulig ville bli en fantastisk opplevelse. Kanskje vi skulle reise dit i steden for? 

Mulighetene for å komme til Vetvika er enten med båt eller en lang fottur over stupbratte fjell. Siden vi kom oss seint av gårde, måtte det blir med båt. Konserten begynte kl 18. Marion hadde ordnet båtskyss med broren sin i Bremanger.

Min første tur til Bremanger. Tok en liten rast på Grotlesanden, mens vi ventet på båtskyss. Hørt mye flott om denne stranden. Endelig fikk eg oppleve den fantastisk flotte beachen i Bremanger. Måtte lage et panoramabilde for å vise hele stranden. Ganske idyllisk! Reine sydenstemingen! Skulle ikke tro vi var på vestlandet.


Båtturen til Vetvika tok ca 20 min. Litt tøff rusketur for min del, som har et snev av båtskrekk. Når de begynte å snakke om 2 skjær som vi måtte passe oss for, begynte uroen og bre seg. Så kom bølgene. Var ikke mye vind, men en strøm som gjør at der så og si alltid er litt "røft" på deler av strekningen. Hvis eg forstod dem rett...men ganske så stolt over å ha kommet meg til Vetvika i en selvbygd aluminiumsbåt.


Mange hadde tatt turen til Vetvika  - selv bandet Tupelo, måtte ta båt.

Toalett må en ha på konsert. Den ble og fraktet med båt. Se bildet under. Toalett på en flåte.

Marion har vært på Vetvika før. Aldri har så mange folk eller båter vært her.


Var mange fok der allerede når vi kom. Mange familer har brukt dagen til å bade og sole seg før konserten.



Fantastisk vær og omgivelser. Surrealistisk opplevelse å være på en øde bukt hvor ingen strøm eller bilvei finnes. Men konsert skal det være, med band helt fra Dublin. Utrolig!

Må klype meg i armen. Kan nesten ikke tro at dette er sant!

Tupelo, kul irsk folkemusikk. Beståenda av James Cramer - vokalist, Kevin Duffy, Damien McMahon og Paul Murray.



Vokalisten, James Cramer prøvde iherdig å få den ekstra piffen ut av publikummet. Vet ikke helt hva det er med folket...nå skal det sies at stranden er stor og publikummet var lite. Begrenser seg hvor mange som klarer å ta seg inn til denne bukta, men bandet hadde reist langt. Mistet et fly og båten fikk motorstopp. De måtte plukkes opp av en ny båt. En lang og kronglete reise, så litt mer publikumstrøkk var ønskelig, men det ble liksom aldri noe ekstra trøkk. Bandet og musikken var veldig bra. Noen hadde gått 3timers fjelltur for å komme til Vetvika. Kanskje var folk så bergtatt av hele opplevelsen at de hadde ikke mer å gi...men helt sikker på at alle satte enormt stor pris på bandet og stedet.





Uforglemmelig opplevelse som eg er veldig glad for at eg fikk muligheten til å være med på. Takk Marion og Brit Siv. Takk til din bror og, som fraktet oss fram og tilbake, selv om eg var redd en periode. På tilbake veien, over strekningen med et røft parti og skjær, der tok panikken meg. Begynte å krisemaksimere og tenke på alt som kunne gå galt. Når vi stampet ned, såg eg for meg den selvbygde aluminiumsbåten dette sammen... :p Men det gikk bra...denne gangen og. :))) Glad eg ble med.

Under er en videosnutt fra en låt under konserten på Vetvika.





fredag 4. juli 2014

Sykkeltur med nytt kamera


Å sykle er kjekt. Stisykling er fantastisk moro, men avhengighetsskapende. Skal innrømme at eg er hekta! Det gir en kjempe god feeling når du mestrer det. Enda større feeling når du våger deg ut i tøffere terreng.
Ikke nok med det. Eg får brukt 2 av mine største lidenskaper på en og samme tid. Fotografere og filme på nye sykkeleventyr. Lykkerus!






I dag har eg hatt med meg et nytt kamera. Første test-tur med Canon G1X MarkII. Kom over et brukt (2mnd) til halv pris. Eg er for redd for speilrefleksen. Den våger eg ikke å ta med i sekken på slike turer. Mobilkamera begynner å svikte, så da gikk skattepengene med til et kompaktkamera som eg ikke trenger å være så altfor redd for om eg skulle gå skikkelig på trynet.

Klar for en sykkeløkt og kameratest. Ronja ligger og iaktar oss. Forstår at vi begge skal på tur. Dessverre uten hund denne gangen. Arvid på vei til Hornindal for å gå fjellmaraton. Eg haiker med Arvid til Ormehaug.

Motsatt vei av Hornindal, men snille Arvid svipper meg opp på Ormehaug. Kroppen har fått bra med hvile etter sist sykkeltur. Kjenner meg klar for en kort tur.








En selvutløser-test. Liker at LCD-skjermen kan vippes rett opp, slik at eg ser bildet som blir tatt med selvutløser, om eg står foran kamera. Har og flere valgmuligheter. Kan f.eks lage din egen variant med hvor lang tid selvutløser skal være og hvor mange bilder som skal taes etter hverandre. Eg har brukt 10sekunds selvutløser og 3bilder for å sikre at 1 bilde blir fanget i rett tid mens eg er i fart.


Stilt fargebalansen til vivid og jpg. Det er jo sommer og masse farger ut i naturen. Vanligvis tar eg bilder i Raw-format, men ønsker å se hva kamera kan levere i jpg. Samtidig teste noen av ekstra funksjonene...




...som toy camera.

De ekstra funksjonene er kjekt å ha, men blir ikke de mest brukte. Liker å styre det selv i Photoshop.
En spennende funksjon eg gler meg til å teste, er stjernehimmel og startrail. Noe eg er svært fasinert av og prøvd meg litt på med speilrefleksen.

Ny selvutløser-test. 10 sek og 3 bilder på rappen.







Helt greit kamera til det bruk som er tiltenkt. Når en er vandt med fullformatskamera, så blir det vanskelig å nå opp, men eg er ikke like kresen som før. Til hverdagsbruk, fjelltur og ferie, så er det er supert alternativ. Tar mindre plass og har speilrefleksinnstillinger. Ønsker du å lese mer om kamera, kan du gjøre det her.

Var kjekt å være tilbake på stien Ormehaug- Torsetbotn.

Har noen nye fjellturer på lur. Først må kroppen hvile og Arvid bli restituert etter Hornindal-rundt.

God helg :)

tirsdag 1. juli 2014

Testtur med sykkel på Dokka i Askvoll

Linda, som og er blitt hekta på stisykling, sendte meg en sms fra Dokka og mente der måtte være mulig å sykle. Min mann, Arvid, tok en inspeksjonstur på lørdag. Han og mente der var definitivt mulig å sykle.
Eg ble oppgira og lysten på en tur. Hele uken har gått med til jobb og nedvask av huset etter oppussing. En sykkeltur var helt rett nå. Luftet ideen for Marion og Brit Siv, som og ble gira på en ny fjelltopp.

Søndag gikk turen til Dokka (756 m.o.h.). Dessverre uten Linda. Flott vær og de eneste skyene, låg ut i fjorden. Sett fra parkeringen med kirka i Holmedal, et langt skydekke helt ned på fjorden.

Det finnes flere stier opp til Dokka, som ligger i Askvoll kommune. Vi valgte den letteste som går fra Vannverket i Holmedal. Se Ut.no sin turbeskrivelse her.
Vår gps-spor kan du se her.
Det var god parkeringsplass, men nesten fult når vi kom. Tydelig en populær tur.

Starter med god, men noe steinete traktorvei opp til Vikastølen. Der i fra tydelig og brei sti, men og tidvis veldig steinete helt opp til "krysset" hvor man tar til venstre opp og forbi Nyksvatnet.



Eg ble en smule bekymret på vei opp...usikker på hvilken galskap vi hadde tatt turselskapet med på. Ingen av oss har syklet her før. Oppover virket det lite sannsynlig for at det ble noe særlig sykling ned igjen. Mulig det ville bli for tøft for oss nybegynnere. Arvid ble og pessimistisk og urolig for at han hadde gjort en for dårlig inspeksjonsvurdering...


Måtte over 2 slike broer, som på bildet over.

Det var tungt opp igjennom med sykkel og sekk på ryggen.Noen parti måtte eg ta sykkelen på ryggen.


Matpausen tok vi i ly her ved Nyksvatnet, litt over halveis til Dokka. Fortsatt spente på om dette ble en vellykket sykkeltur...Brit Siv holdt mote opp og kommenterte at vi måtte ikke psyke oss ned før vi kom opp. Godt noen hadde rett holdning.


Fint terreng å gå i. Vi traff på mange nysgjerrige turgåere, som lurte på om vi virkelig hadde tenkt å sykle der oppe...ingen vanlig aktivitet for Askvollingene.
Slikt må de bare bli vandt med, nå som broen over fjorden er på plass ;)


Nær toppen. Ca 500m igjen og her sluttet den fine stien. Var litt vanskelig å se hvor den gikk videre, men opp kom vi.


På Dokka. Endelig. 4 km opp. 2t med sykkel og 1 matpause. Arvid ser seg tilbake og lurer på hva han har begitt seg ut på.










På bildet over, ser vi Heileberget midt i bildet, med mest skog/trær på nedsiden, og hjem til Dale til høyre for Heileberget.

En stolt og fantastisk gjeng på Dokka. Britt Siv til venstre. Arvid og meg i midten. Hege og Tarald (10år) til høyre. Marion var fotograf. Posing med syklene hører med. ;)))

Vi ser Askvoll der nede. Alden stikker opp bakom til høyre. Lurer på om det er Stavenesodden som ligger foran Alden. Bakom Stavenesodden ligger Værlandet og Bulandet. Kan ikke klage på utsikten!
Askvollingene har visst kåret dette til Askvoll's flotteste fjelltur, har eg hørt.

Nok en matpause på toppen av Dokka og en utolmodig 10åring. Han var SÅ klar for sykling! Synes vi brukte altfor lang tid på pausene :)))


Bildet under viser meg i farta. Tatt av Britt Siv. Et lite stykke fra toppen og fortsatt fjordutsikt.



Spente var vi på nedturen. Jammen ble det mye gøy sykling!

Meg, utfordrer en bratt kant. Blikket fram, fart og bak med rompa. Så går det meste. :)))





Ser det spektakulært ut? Det var det!

Etter Nyksvatnet på vei ned, var mye stein, men gikk overraskende bra. Noen parti var mer steinete enn det eg føler meg komfortabel med, men i stedenfor å bremse og gi opp, pushet eg meg selv og sa "Ikke gi deg no! Ikke brems! La sykkelen trille!". Etter partiet, var eg nødt å stoppe og bare kjenne på opplevelsen. For et kick! Var super fornøyd med meg selv. Ingen fall på meg denne turen.

Tross skepsisen på vei opp, ble det alt i alt en artig tur. Tror det ble en lettelse for Arvid. Litt  krevende tur ned igjen. Tungt å gå opp med sykkel, men verdt det! Siden dette var en test tur på ukjent fjell for oss alle, gikk det rolig ned igjen. Tok oss tid og speidet etter mulige løyper.

Absolutt en gøy tur! Nydelige omgivelser. Kjekt med litt mer krevende løype. Mer utfordring. Får bedre teknikk av det. Eg kan ikke svare for de andre, men for min del ble det ingen klassiker eller favoritt. Var for tung tur opp og for lite parti med god flyt ned. Men for all del, en tur som må prøves. Kanskje blir flyten bedre etter flere turer her. Gjør det nok igjen.

En video-oppsummering fra turen ned på sykkel.


Takk for turen alle sammen. Takk Brit Siv og Marion som turde å ta med kamera og knipset meg i action. Bildene mine er fra mobilkamera.

Vi konkluderte med at vi syklet ned igjen, bortimot 85-90% av turen.
Nå må vi finne en ny topp...:)