Viser innlegg med etiketten Grøneholten Natur stitur Dalsfjorden Fjelltur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Grøneholten Natur stitur Dalsfjorden Fjelltur. Vis alle innlegg

tirsdag 1. april 2014

En annerledes 40års feiring

Så var eg det magiske tallet - 40år. Den ble feiret på forskudd i helga. Ble overrasket av venner og familie, med middag og kaffe selskap. Koselig at noen vil gjøre stas på deg.
På selve dagen, i går, ville eg gjøre noe sprøtt, en annerledes feiring, siden vi allerede hadde hatt selskap i helga. Kjempe fint vær og. Da må det bli...



 ...stisykling/downhill fra Grøneholten (430moh). Vi kjørte opp til Ormehaugane og gikk til Grøneholten. Kaffe og kake i sekken.







Innover mot Norddalen. Fulgte Arvid et lite stykke. Han skulle løpe Østenstad rundt mm. Trener til Hornindalen rundt - Norges tøffeste fjellmaraton.

Hatt en velfortjent hvil på toppen, med kake og kaffe. Ronja litt furten for at hun ikke fikk smake.
No klar for nedoverturen på to hjul. Arvid fikk visst litt vondt i magen av å forlate meg i motsatt retning...mener dette er galskap ;)






Var usikker på hvor trygg og greit eg ville komme meg ned igjennom. Faktisk ikke så vanskelig når du våger å la farten bli din venn. Ble tryggere og tryggere og slapp bremsen mer og mer. Noen få parti måtte eg gå, mens noen steder er det nok å bare ta foten litt ned i, og når du oppdager at farten er din venn - da går det unna! Kjempe moro!


Bildet over er fra partiet ned fra Torset. Tørt og fint i skogen. Gikk helt knirkefritt. Teknikken sitter bedre og, men jaggu er det tungt å sykle ned. Alle muskler i bruk og hendene og beina får ristet seg. Var et øyeblikk ned i bakken her, at krampen nesten tok meg, og hendene begynte å bli slitne. Måtte konsentrere meg ekstra for å ikke glippe. Adrenalinkick! Hadde ikke tid til å bli redd.


Kjedeligste jobben gjennstår. Blir litt gjørme på en slik tur. En vask må til for å ta vare på den.



Blir mer og mer glad i sykkelen. At eg valgte fulldemper framfor hardtail, var helt rett valg.

Til slutt en video-oppsummering av turen ned fra Grøneholten på sykkel. Ikke helt fornøyd med filmen. Mye skitt som legger seg på kamera og lav sol ødelegger litt. Prøve å finne en bedre løsning neste gang. Enjoy!



Ingen stress å bli 40 - helt topp det! :)

torsdag 27. mars 2014

Grøneholten i seiersrus

Skulle egentlig ut å sykle i dag. En hel uke siden sist, men alt skar seg...
Sjekket postkassen rett etter jobb...ingen pakke, ingen "guffe". Kjørte ned på sportsbutikken for å kjøpe slange, men ingen slange til min 29'er.
Litt surmulende dro eg hjem igjen og vurderte fram og tilbake om eg skulle svinge meg en tur på Grøneholten. I alle fall prøve så langt eg klarte. 3 år siden sist. Spennende å sjekke hvor grensen går.
Har holdt igjen en god stund nå, så magefølelsen sa det ville gå bra.

Tok med meg Ronja og kjørte til demma, pulsklokken på og rolig tempo opp igjennom.
Solen har kommet fram og temperaturen er helt utmerket. Herlig vårsteming.







Bra stigning hele veien opp til Torset. Tok en god pause her og kjente etter om det var rett å gå videre. Har holdt sone 1 hele veien. Ingen tempopes...kjennes bra ut. Over halvveis nå.

På bildet under, ser du veien deler seg. Rett fram mot Grøneholten og til høyre mot Ormehaugane.




Mye stein er lagt ut i stien. Var tørt og fint og mindre gjørmete enn sist eg gikk her. Dugnadsgjengen har vært flinke.



Nærmer seg toppen. Et glimt av Dalsfjorden der nede og et snev av sentimentalt øyeblikk inntreffer.
Tanken på denne turen har eg hatt i 3 år, men vært umulig å oppnå...vemodig sett min mann fare tur etter tur opp på denne korte topp...nesten så eg bryter sammen, av gledesrus så klart.



Plutselig går det opp for meg, at eg er bare noen få skritt unna toppen. Nesten på vei til å springe til topps, men tar meg i det og går. Holder igjen og går rolig, men med et smil fra øre til øre.




YES!!! Eg klarte det! Endelig har eg beseiret toppen av Grøneholten og kan skrive meg inn i boken.
Eg er sikker på at den gledesrusen eg opplevde, er på lik linje med en som har besteget Mount Everest.



En velfortjent hvil på benken eg har hørt så mye om. Endelig! Grøneholten er ikke høye fjelltoppen, men stor nok for meg, 430 m.o.h.



3år kreftfri - 2 år med utmattelse...endelig er den fysiske formen på vei opp og så god at eg kan gå på en liten fjelltopp. Bevis - bevis...eg er så hoppende glad...tralala :)))))


Neste gang skal sykkelen få være med ;)