Søndag, i dag, ble dagen for testkjøring. Kroppen har fått tilstrekkelig med restitusjon og været er fantastisk. Egentlig skulle vi være 5stk på tur, men ble bare Arvid og meg. Og tenker det var like greit! Video fra turen helt nederst på siden.
Det går sti opp fra flere steder, men vi startet fra Dalsleitet. Ca 4.5km tur/retur Dalsleitet - Nedgardsstølen - Vardeheia.
Tilkomst: Vi kjørte fra Dale i Sunnfjord til Dalsleitet. Se kart under.
Parkerer på parkeringsplassen/rasteplassen på Dalsleietet ved RV 607.
Flott granskog. Noen få myrete parti. Veldig godt merket sti. Lett å finne fram.
Arvid studerer løype nedover. God blanding av mye røtter og steiner. Tør sti, så det bør gå bra.
Samme strekning som over, men sett neden i fra...syklet vi her tro? Deler av den i alle fall. Været utfordret oss ned igjen...
Tilpasser en løype ned dette bratte og steinete partiet. Var mye løse steiner som måtte gjøres stødige.
Litt av en GENTLEMAN eg har.
En pause ved Nedgardsstølen. Tungt å gå opp med sykkel på 13 kg. I bakgrunnen ser du Alden helt bakerst til venstre i bildet, så Atløy og et snev av Holmedal til høyre.
Det fine med sti-/terrengsykling er at Ronja kan være med. Vi får trim
og Ronja får trim. Kan drive med hobbyen uten dårlig samvittighet for at
hunden ikke blir trimmet. Alle ut på tur.
Det var solfylt og flott når vi begynte å gå. Så skyet det til...
Nedgardsstølen, en velholdt og flott støl. Ronja fornøyd med å være på nye trakter. Masse lukter.
I bakgrunner ser vi Heileberget, Bleja, Kringla og Laukelandsfossen.
Panorama fra Nedgardsstølen.
Nær toppen. Litt bratt mot slutten.
Men hvor tok sola veien? Var jo så fint når vi startet.
Kan skimte Dalsfjorden i bakgrunnen og den nye veien til Eikenes.
Der borte bor vi.
Så utgjort! Startet med knallvær. Akkurat i det vi kommer til topps på Vardeheia, blåser det opp og vi får en regnskur over oss. Ikke hadde vi klær i sekken. Var kledd for sol og varme. Ble litt kaldt. Etter litt om og men, fant vi godt ly bak varden.
Lure Arvid då, hadde et lite nødfolie i sekken, som vi krøp under. Vi holdt varmen mens vi spiste, og håpefulle ventet på at regnet skulle avta.
Var ikke sånn vi hadde tenkt at første sykkelturen skulle bli. Regnet ga seg ikke. Var bare å hive seg på syklene og komme seg ned igjen. Arvid sendte meg utfor først... sleipt var det blitt, så Monica, eg altså, stupte kråke over styret og rett ned i et hav av einebusker. Myk landing! Heldigvis, for eg hadde speilrefleksen i sekken. Latterfull kommer eg meg opp igjen på sykkelen, uten en skramme. Det ble ikke så mye sykling ned igjen, slik vi hadde sett for oss. Takket være regnet!!! Arvid følte for å utfordre grensene sine, så han tok likså godt en kolbøtte ned steinrøysen. Vi hadde NULL feste. Selv mine Hans Dampf dekk med trailstar gummi, sleit ned granskogen. Føltes som bambi på isen. Litt trykk på bakbremsen og sjvupp!
Knastene på bakdekket mitt begynner å bli oppspist og morkne. Enda verre på Arvid sitt. Han har ikke mønster igjen på sitt Muddy Mary bakdekk...
Ja ja, moro hadde vi likevel.Tross dårlig føre, så hadde vi noen artige stunder på sykkelen. En tur vi husker. Den må gjentas på på en regnfri dag og tørre stier. Fin granskog, men en del ganske tekniske parti med mye røtter og steiner. Ser for meg det kan være moro, bare stien er tør. Første tur på ny sti er alltid litt kronglete, synes eg då.
Kartet viser hvor vi har vært. Gikk fra Dalsleitet til Nedgardsstølen, så til Vardeheia (Fjaler kommune).
Gler meg til neste tur, hvor enn det måtte bli.
Favoritten er fortsatt Kaupanger og vårt eget terreng i Dale, Ormehaug - Torset - Torsetbotn - Dale.
Fikk nett en melding fra Marion, som lurer på om vi blir med på sykkeltur i morgen...først må syklene få seg en real vask.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar