Opplevelsestur til Stadtlandet, del 2

Helgturen til Stadtlandet, innebar en del sykling, men ikke bare det. Vi brukte søndagen rundt på sightseeing. Var innom 2 flotte perler.

Del 1 av turen kan du se/lese her

 

Første natta sov vi ute. Den andre sov vi i telt på Selje Camping. Trygve, som var med Marion, skulle besøke en kompis i Selje fra lørdag. Der skilte vi lag, men møttes igjen til middag på hotellet i Selje. Jentene gikk på pub med Trygve og gjengen. Eg tok kvelden etter middag. Var blitt godt sliten etter 2 dager med fjellsykling og mangel på søvn.

Livet er herlig. Våkne til sol og varme. Koke kaffe på stormkjøkken ute med trøtte øyne og fett  rufsehår. Mangel på skikkelig dusj etter 2 dager med fjellsykling. Bare en dukkert i saltvann fra fjorden. Ja livet er herlig! Ingen stress. Ta det som det faller seg...

Søndag gikk turen til surfeparadiset, Hoddevik. Litt kronglete vei. Bare sjarmerende og verdt turen.

Hoddevik er en bukt nesten ytterst på Stadt. Omringet av høye, bratte fjell. Ingen butikker. Bare en liten campingplass og liten cafe som blir for det meste brukt av surfere fra hele Norge. Og en lang, kritthvit strand så langt øye rekker å se. krystallklart vann med stimer av småfisk som svømmer rundt føttene dine. Fikk den sydenfølelsen! Og det på vestlandet! For et paradis!

Opp den bratta i midten på bildet under, gikk det folk på tur. Går en sti opp der. Det gikk seint unna med de. Var nok ikke så rart så bratt som det var.

Her var det så langgrunt at eg med litt vannskrekk, turte å bade. Klarte å nyte det. I alle fall helt til Marion skvatt til og sa at noe rørte seg under føttene hennes. Då skvatt eg og! Eg for inn på land som en bikkje som plasker og kravler febrilsk. Ikke helt slik då, men følte meg litt sånn der og da (latter). Det var kamuflerte flyndrer som kun Marion klarte å tråkke på til stadighet.

Her kunne eg godt vært lenger. Slått opp telt og blitt en uke i oppholdsvær. Eneste å kicke på, var noen små svarte kryp som innvaderte håndkle mitt. Kjente noe som stakk i huden. Håndkle eg lå på, ynglet av disse krypene. De var i sanden og. Ristet håndkle godt og knertet et par kryp, så ble det bra igjen.

Hoddevika var idyllisk. Takk til jentene som tok meg med hit.

Etter noen timer på stranden i Hoddevik, dro vi til Norges vestligste punkt. Vestkapp 62°11′18″N 5°7′33″Ø. Fjellklippen blir kalt Kjerringa blandt de lokale og ligger 497 m.o.h. Kan kjøre helt til topps. Stort og flatt på toppen, men stupbratt ned i havet.

Var folksomt i perioder, men stort sett bare oss og en god del sauer. Lå mye sauedrit på toppen. Eg i sandaler, måtte trippe mellom kulene. Akkurat det var ikke så veldig trivelig, men uten dyr på beite, hadde det blitt gjenngrodd. Utsikten var upåklagelig.

Vestkapp er et av de mest værharde områdene i Norge og beryktet for sine strømmer i sjøen. Raskt skiftende vær. Her har mange skip endt sin seilas. Bildet under viser rester etter det tyske radaranlegget under krigen.

Fra Vestkapp kunne vi se ned til Hovden (bildet under) med mange krigsminner.

Litt historie: Tyskerne startet arbeidet med veien fra Ervik og opp til Hovden, i 1942-43. Sommeren 1944 var luftvernsbatteriet klart. Det var den tyske marinen som bygde dette, og formålet var å verne egne skip og konvoier i skipsleia rundt Stad mot allierte flyangrep. 

Kan lese mer om historien her .

Litt bratt men kort tur opp til toppen. Halvveis oppe, går det tunnel gjennom fjellet til utkikksposter. Vi hadde lommelykt med oss.

Opp fra tunnelen, kom vi ut på en platå med en flott hytte. Denne ble brukt av tyske marinesignalstelle, og er eneste bygningen som står igjen. Før krigen, hadde norske sjøforsvaret en vakthytte der, men den reiv tyskerne. 

Hytten er nå pusset opp og kan visst leies. Har vært konserter her og. 

Gjennom Hovden går ein 100 meter lang tunnel. Fra enden av tunnelen ble det montert en kabelbane ned til Little-Hovden. Der ble det også sprengt ut en liten tunnel. Dit var ikke vi.
Tyskarane hadde fire 10,5 cm luftvernkanoner på hovden. Ute på Little-Hovden en lyskaster og to 40 mm kanoner.

Litt spooky stemning der oppe. Spesielt med x antall ravner som svermet rundt oss og lagde masse støy. Fikk assosiasjoner til Magica fra Tryll i Donald Duck, uten at det har noe med krigen å gjøre...

Flott utsikt fra Hovden ned til Erviksanden. Forstår godt de valgte denne plassen...
Nede med veien i Ervik, hadde tyskerne en krigsleir med vel over 100 russiske fanger som de brukte i arbeidet med Hovden. Mange døde i forbindelse med arbeidet.

Vi ser over til Vestkapp fra Hovden, hvor tyskerne og hadde boltret seg med radarannlegg. Alt ble beordret ødelagt av Britiske militære styresmakter i 1945.

En opplevelsesrik søndag og ikke minst helgetur. Veien hjem, gikk via Leikanger. Der ble vi vitne til et yrende måseliv (krykkje). De hadde reir over alt på tak, vindu og vegger på begge sider av bryggen og husene.

Har hørt at måsen er utrydningstruet...det kan eg ikke skjønne!
Hadde et ublidt møte med måsen i sommer. Rene paintball-krigen. Den historien får bli usagt, men du kan sikkert tenkte det til det.

Fortsatt god sommer!