Tantebarn og strikketøy

Babyteppe - Havskum

Å strikke ble til en hobby i fjor. Eg var så preget av utmattelse etter kreftsykdommen og kunne gjøre svært lite fysisk, uten å gå helt tom for energi. Noe måtte eg gjøre inn i mellom...for dagene kunne bli uendelig lange og ensomme, når en bare må være i ro hjemme. Foto var for krevende og tappet meg fort. Mange i miljøet mitt, strikker, så eg ville se om eg kunne lære meg dette og kanskje drive på med slikt mellom hvilepausene. Begynte med enkle ting som luer med 2rette og 2 vrange hele veien og min mann som prøvekanin :)

Dette fungerte jo, selv om eg brukte veldig lang tid, så var det en enorm følelsen av å kunne drive på med og mestre noe. Det å lage noe som kunne brukes / gi bort i gaver, ga lyspunkt i den ellers snevre hverdagen. Det gjelder å finne noe som er overkommelig.

Når eg fikk vite at eg skulle bli tante, vare det rett på babystrikk og med god veiledning og litt google, så ble det jaggu ett babyteppe i havskum-mønster (tok meg 6mnd) og en lue i bølge-mønster.

Å strikke var så kjekt at det stopper nok ikke her. :)

I helgen skal eg endelig få se tantebarnet, som har masse svart hår. Får tårer i øyekroken...av glede...eg er så overfølsom...babyer er så herlige. Gleder meg!

Blir nok nyfødtbilder også...følg med ;)